Oslo Kommune

Oslo fylke

Kilde= Norsk botanisk forening BLYTTIA

22. juni til blomsterengene i Kirkebyområdet i

Maridalen

Ti personer deltok på en vandring til de nyrestaurerte

blomsterengene i Kirkebyområdet i Maridalen. Maridalens

Venner har siden 1993 ryddet og restaurert, og utfører

årlig slått, av ulike typer slåttemark, med forskjellig naturgrunnlag,

langs den gamle middelalderkirkeveien fra

Hammeren til Kirkeruinen, og videre til Maridalen kirke.

Disse slåtteteigene vil, ferdig restaurert, vise et tverrsnitt

av de viktigste kulturmarkstypene, naturtypene og vegetasjonstypene

som naturlig hører hjemme i kulturbetinget

natur i dalen.

Vi startet turen i tørrenga ved Kirkeruinen. Her fant

vi marinøkkel Botrychium lunaria, engnellik Dianthus deltoides,

enghavre Avenula pratensis og dunhavre A. pubescens.

Like ved ruinen står en velduftende eplerose

Rosa rubiginosa. Herfra gikk vi til løvenga med gamle og

nye styvingstrær. Hevdete løvenger, som er en akutt

truet vegetasjonstype, blir høstet i to etasjer: Enga blir

slått hvert år, mens styvingstrærne blir høstet hvert femte

år. Selve enga er fargerik med engnellik, bakketimian Thymus

pulegioidesog flekkgrisøre Hypochaeris maculata.

Nær Gamle Maridalsvei ligger Bjørkelunden som er

en magereng. Slåttemarka er skrinn, men det er mengder

av rødlistearten solblom Arnica montana. Solblom er en

indikatorart for gamle slåtteenger. Den er helt avhengig

av solåpne hevdete enger. Dessuten lever den i samarbeid

med en sopp, såkalt mykorrhiza eller sopprot, og får

på den måten økt tilgang på vatn og næringsstoffer. Her

har Lars Ove Hansen funnet solblombåndflue og solblommalmveps

i blomsterkorga til solblom. De er kun knyttet

til solblom, og er ny for Oslo. Solblommalmveps utvikler

seg som parasitt på solblombåndflue.

Fra Bjørkelunden gikk vi til et område med friskere

mark, som gradvis går over i en bekkedal. Langs bekken

i Bekkedalen vokser det mye hanekam Lychnis flos-cuculi.

Oppe på flatene er det matter med solblom og timian.

Vandringen ble til slutt avsluttet ved Kirkeruinen.

Tor Øystein Olsen
 
 
 
 

NORSK BOTANISK FORENING

Blyttia 63(2), 2005 93