Oslo Kommune Oslo fylke Kilde= Norsk botanisk forening BLYTTIA
22.
juni til blomsterengene i Kirkebyområdet i Maridalen Ti
personer deltok på en vandring til de nyrestaurerte blomsterengene
i Kirkebyområdet i Maridalen. Maridalens Venner
har siden 1993 ryddet og restaurert, og utfører årlig
slått, av ulike typer slåttemark, med forskjellig
naturgrunnlag, langs
den gamle middelalderkirkeveien fra Hammeren
til Kirkeruinen, og videre til Maridalen kirke. Disse
slåtteteigene vil, ferdig restaurert, vise et tverrsnitt av
de viktigste kulturmarkstypene, naturtypene og vegetasjonstypene som
naturlig hører hjemme i kulturbetinget natur
i dalen. Vi
startet turen i tørrenga ved Kirkeruinen. Her fant vi
marinøkkel Botrychium lunaria, engnellik Dianthus deltoides, enghavre
Avenula
pratensis og dunhavre A. pubescens. Like
ved ruinen står en velduftende eplerose Rosa
rubiginosa.
Herfra gikk vi til løvenga med gamle og nye
styvingstrær. Hevdete løvenger, som er en akutt truet
vegetasjonstype, blir høstet i to etasjer: Enga blir slått
hvert år, mens styvingstrærne blir høstet hvert femte år.
Selve enga er fargerik med engnellik, bakketimian Thymus pulegioidesog
flekkgrisøre Hypochaeris maculata. Nær
Gamle Maridalsvei ligger Bjørkelunden som er en
magereng.
Slåttemarka er skrinn, men det er mengder av
rødlistearten solblom Arnica montana. Solblom er en indikatorart
for gamle slåtteenger. Den er helt avhengig av
solåpne hevdete enger. Dessuten lever den i samarbeid med
en sopp, såkalt mykorrhiza eller sopprot, og får på
den måten økt tilgang på vatn og næringsstoffer.
Her har
Lars Ove Hansen funnet solblombåndflue og solblommalmveps i
blomsterkorga til solblom. De er kun knyttet til
solblom, og er ny for Oslo. Solblommalmveps utvikler seg
som parasitt på solblombåndflue. Fra
Bjørkelunden gikk vi til et område med friskere mark,
som gradvis går over i en bekkedal. Langs bekken i
Bekkedalen vokser det mye hanekam Lychnis flos-cuculi. Oppe
på flatene er det matter med solblom og timian. Vandringen
ble til slutt avsluttet ved Kirkeruinen. Tor Øystein Olsen NORSK
BOTANISK FORENING Blyttia
63(2), 2005 93 |